Vurderingspraksis og læringssyn

Olga Dyste gjør i sin artikkel ”Læringssyn og vurderingspraksis” (2009) rede for sitt syn på sammenhengene mellom ulike perspektiv på læring og vurderingspraksis. Først to definisjoner av begrepet læring:

”Læring betyr tilegnelse og modifikasjon av kunnskap, ferdigheter, strategier, holdninger og atferd” (Schunk, 2000). ”Læring betyr å meistre aktivitetar, handlingar og språklege diskursar innafor eit fellesskap” (Lave & Wenger, 1991).

Dyste (2009) ser sammenhenger mellom læringssyn og vurderingspraksis ved å sette disse opp i tabell og prøver å vise hvilken type vurdering som blir gjort alt etter læringssyn.

Behavioristisk perspek.	Kognitivt perspek.	Sosiokulturelt/situert perspek.
Læring: - overføring av kunnskap - bit-for-bit-læring - stimulus/respons	Læring: - konstruktivistisk - individuelle kognitive strategier - kontekstfri - metakognisjon	Læring: - sosial-konstruktivistisk - interaktivitet, dialog - språk - praksisfelleskap - mesterlæring
Vurdering: - intelligenstester - antall - detaljkunnskap	Vurdering: - forståing av generelle prinsipp - metoder for problemløsning - større prosjekt	Vurdering: - kvaliteten på elevens deltakelse i læringsaktiviteter - integrert vurdering i  læringsprosessene

Ut fra denne tabellen gir forfatteren tydelige synspunkter på hvordan vurdering forekommer i forhold til det læringssyn som framkommer. Testing som vurderingsform framkommer i et behavioristisk perspektiv, mens vurdering intregrert i læringsprosesser (der prosess, egenvurdering er nærmest like viktig som resultatet) havner i kolonnen for sosiokulturelt/situert perspektiv.

”Når forming av identitet er et så vesentleg aspekt ved læring, er det nødvendig å utvikle vurderingsformer som gir elevane rom for å uttrykke seg sjølve og si framveksande sjølvforståing” (Dyste, 2009, s 38). Forfatteren ser allikevel lite samsvar mellom vurderingspraksis og læringssyn. Ta for eksempel PISA, TIMMS og PIRLS. Dette er typiske behavioristiske tester som kun måler individuelle ferdigheter, men som er godt forankret i dagens skolekultur der denne er mer tuftet mot helhetlig vurdering, respons, egenvurdering og faglig/sosial læring som viktige momenter.

Dyste fremmer et nytt perspektiv på vurdering; dialogperspektivet. ”Dialogisme handler om korleis kunnskap og forståling blir til” (Dyste, 2009, s 47). Her kommer vurdering til syne som klasserombasert, utformet av instanser utenfor skolen, der vurderingskriteriene er bestemt av andre og at tilbakemelding kommer som karakter eller score (skolens tilstand). ”Dialogisk vurdering bygger på deltakarmetaforen og involverer elevane i vurderinga på fleire nivå. Det gjeld drøfting av oppgåvene som blir gitt, utvikling og drøfting av vurderingskriterium, respons til medelevar, bruk av tilbakemelding og til sist egenvurdering” (Dyste, 2009, s 48). Undervisning og vurdering kan gå kontinuerlig der samtale er viktig. Språk utvikles i dialog (Vygotskij 1986).

Forfatteren avrunder sin artikkel med å se sammenhengen med læringssyn/vurderingspraksis opp mot Kunnskapsløftet. Dyste mener Kunnskapsløftet har et læringssyn basert på en kombinasjon av kognitive og sosiokulturelle perspektiv på læring.

Ta grep - alle mann!

I Opplæringsloven (1998) § 9a er elevenes skolemiljø hjemlet med en egen paragraf som dekker området fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Skoler har mange ”arenaer” som favner denne paragrafen, det kan nevnes jevnlig fysisk aktivitet 5.-10. trinn,  daglig skolefrukt, utefriminutt, skoler kan ha avsatt tid til daglige felles måltid (matpakke/fellesmåltid/kantine). Elevrådet ved skolen er aktivt med sine aktiviteter for å opprettholde det psykososiale miljøet der felles elevsaker av ulik karakter som tas opp i elevrådet og bringes videre til rektor/lærergruppe. Helsesøster er jevnlig innom skolen og gjør sine fastsatte helsekontroller, og der denne ”medspilleren” er meget god i arbeidet med psykososiale spørsmål.

Forbyggende arbeid mot mobbing og håndtering av gryende tilfeller er noe skolen jobber aktivt med hele tiden. Utdanningsdirektoratet har kommet med en felles definisjon av mobbing:  ”Gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.” Vi ser at mobbearenaene utvikler seg og forandrer seg. Internett (facebook, blogging, sosiale medier, SMS) er kommet inn som nye, sterke arenaer.

Skolelederen er viktig i arbeidet mot mobbing. Skolelederen har ansvaret for å bygge opp et godt læringsmiljø på hele skolen, å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing, å løse mobbesaker raskt og å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere dette høyt.

Det sies også mye om ledelse i klassen. Det må vektlegges god ledelse både fra rektor og lærere, det må jobbes aktivt for positive relasjoner mellom elev og lærer, positiv kultur for læring blant elevene og det må jobbes med godt samarbeid mellom hjem og skole.

Hva gjør vi så av tiltak på området? Vi har

-          inspeksjon/tilsyn både på skolen, i SFO, skolebuss (samtale m sjåfør)

-          tar opp temaet mobbing i klassene.  Aktivisere elevene (holdnings- og atferdsarbeid)

-          bevisstgjøre elevene hva mobbing er, og fortelle om tilskuerrollen ved mobbing

-          internet/mobiltelefoni – kilder til mobbing (FB, blogg, nettby, SMS, MSN).

www.nettvett.no  er ei av mange sider som hjelper oss voksne til å følge med våre barns nettvaner. Vi vil med dette oppfordre de voksne på det sterkeste å følge med sitt eget barns nettvaner. Vær interessert, still spørsmål og skap dialog om temaet.

Når mobbetilfeller oppstår, kommer dette gjerne i form av foreldrekontakt eller at eleven selv melder dette til lærer. Hva gjør vi så?

1)      Sak meldes (elev, heim, lærer, andre involverte)

2)      Undersøkelser/observasjon

3)      Samtale med den som er blitt plaget

4)      Samtale med foreldrene til den som er blitt plaget

5)      Samtale med mobberen/mobberne – en om gangen. Uakseptabel atferd! Stopp nå! Avtale nye oppfølgingsmøter med mobber og info til foreldrene

6)      Samtal med mobbernes foreldre hver for seg

7)      Enkeltvedtak: Gjøres etter vurdering av sak og omfang

8)      Dokumentasjon: Skriftlighet fra første stund er viktig! Telefonsamtaler noteres i stikkord hva som ble sagt/avtalt.

9)      Oppfølging – ukentlig oppfølging til mobbesaken opphører helt. Observasjon og samtale

10)  Søk råd og hjelp dersom dette ikke nytter – oppvekstkontoret informeres og inviteres inn i arbeidet, PPT, helsesøster, barnevern evt. andre ressurspersoner i kommunen.

Ferske forskningsrapporter viser at ledelse er avgjørende for barn, unges og voksnes faglige og sosiale utvikling. Her tenkes det på ledelse i vid betydning; foreldre som ledere, lærere som ledere og rektor som leder. Mobbemanifestet er nylig underskrevet på nasjonalt nivå, og det er ingen tvil om at det legges klare forventinger til ledelse på alle nivå. Ta voksenledelse der det kreves! Vårt samfunn er full av utfordringer for våre etterkommere – vi må sammen jobbe for å sikre våre barn og unge et trygt, positivt og stimulerende læringsmiljø!

"Hvis du gir et menneske en fisk, blir den mett for en dag - hvis du lærer det å fiske, blir det mett resten av livet. " (kinesisk ordtak)

Jon-Ivar Johansen/Frode Berg har skrevet boka "noXcuse" (2006) og vil med denne boka sette fokus på filosofi og forbedring. "Når RBK presterer stabilt bra, eller plutselig erfarer en kollektiv kollaps, er den underliggende årsak først og fremst å finne i kulturen, ikke i individene" (Johansen/Berg 2006, s. 20). Her er ideen først og fremst at vi blir gode eller dårlige i forhold til den kulturen vi er en del av.

Etter min mening er en leders hovedoppgave å gjøre sine medarbeidere gode! Gode oppskrifter, gode ideer og andre gode eksempler blir ikke gode før vi legger på vår egen motivasjon, vår egen læring og vår egen disiplin. Vi må legge til rette for en kultur ved skolen som det er lett å lykkes i, der man lett kan bli god - hvis man vil. Kulturen ved en skole bør være slik at alle aksepterer eget ansvar (Johansen/Berg, 2006, s. 138).

Hva er så kulturen på skolene rundt omkring? Et tips til etterfølgelse: Be dine ansatte være notorisk opptatte av å "stjele" gode ideer og opplegg når de raser rundt på sine kurs, møter, etterutdanninger eller hospiteringer. Om vi lager oss den vanen at vi skal stjele en god ide, bearbeide den og ta den i bruk, vil vi få praksisendring. Kopier bestepraksis på områder dere vil ha framgang, jobb aksjonsrettet (Tiller, 1986/1999) der lærere og ledere systematisk reflekterer over egen praksis. Aksjonslæring er en sosiokulturell læringsteori som legger vekt på at læring skjer gjennom samhandling og i en sosial kontekst. Den lille forandringen kan endre mye på læringsbetingelsene - husk det!