I Opplæringsloven (1998) § 9a er elevenes skolemiljø hjemlet med en egen paragraf som dekker området fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Skoler har mange ”arenaer” som favner denne paragrafen, det kan nevnes jevnlig fysisk aktivitet 5.-10. trinn, daglig skolefrukt, utefriminutt, skoler kan ha avsatt tid til daglige felles måltid (matpakke/fellesmåltid/kantine). Elevrådet ved skolen er aktivt med sine aktiviteter for å opprettholde det psykososiale miljøet der felles elevsaker av ulik karakter som tas opp i elevrådet og bringes videre til rektor/lærergruppe. Helsesøster er jevnlig innom skolen og gjør sine fastsatte helsekontroller, og der denne ”medspilleren” er meget god i arbeidet med psykososiale spørsmål.
Forbyggende arbeid mot mobbing og håndtering av gryende tilfeller er noe skolen jobber aktivt med hele tiden. Utdanningsdirektoratet har kommet med en felles definisjon av mobbing: ”Gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.” Vi ser at mobbearenaene utvikler seg og forandrer seg. Internett (facebook, blogging, sosiale medier, SMS) er kommet inn som nye, sterke arenaer.
Skolelederen er viktig i arbeidet mot mobbing. Skolelederen har ansvaret for å bygge opp et godt læringsmiljø på hele skolen, å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing, å løse mobbesaker raskt og å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere dette høyt.
Det sies også mye om ledelse i klassen. Det må vektlegges god ledelse både fra rektor og lærere, det må jobbes aktivt for positive relasjoner mellom elev og lærer, positiv kultur for læring blant elevene og det må jobbes med godt samarbeid mellom hjem og skole.
Hva gjør vi så av tiltak på området? Vi har
- inspeksjon/tilsyn både på skolen, i SFO, skolebuss (samtale m sjåfør)
- tar opp temaet mobbing i klassene. Aktivisere elevene (holdnings- og atferdsarbeid)
- bevisstgjøre elevene hva mobbing er, og fortelle om tilskuerrollen ved mobbing
- internet/mobiltelefoni – kilder til mobbing (FB, blogg, nettby, SMS, MSN).
www.nettvett.no er ei av mange sider som hjelper oss voksne til å følge med våre barns nettvaner. Vi vil med dette oppfordre de voksne på det sterkeste å følge med sitt eget barns nettvaner. Vær interessert, still spørsmål og skap dialog om temaet.
Når mobbetilfeller oppstår, kommer dette gjerne i form av foreldrekontakt eller at eleven selv melder dette til lærer. Hva gjør vi så?
1) Sak meldes (elev, heim, lærer, andre involverte)
2) Undersøkelser/observasjon
3) Samtale med den som er blitt plaget
4) Samtale med foreldrene til den som er blitt plaget
5) Samtale med mobberen/mobberne – en om gangen. Uakseptabel atferd! Stopp nå! Avtale nye oppfølgingsmøter med mobber og info til foreldrene
6) Samtal med mobbernes foreldre hver for seg
7) Enkeltvedtak: Gjøres etter vurdering av sak og omfang
8) Dokumentasjon: Skriftlighet fra første stund er viktig! Telefonsamtaler noteres i stikkord hva som ble sagt/avtalt.
9) Oppfølging – ukentlig oppfølging til mobbesaken opphører helt. Observasjon og samtale
10) Søk råd og hjelp dersom dette ikke nytter – oppvekstkontoret informeres og inviteres inn i arbeidet, PPT, helsesøster, barnevern evt. andre ressurspersoner i kommunen.
Ferske forskningsrapporter viser at ledelse er avgjørende for barn, unges og voksnes faglige og sosiale utvikling. Her tenkes det på ledelse i vid betydning; foreldre som ledere, lærere som ledere og rektor som leder. Mobbemanifestet er nylig underskrevet på nasjonalt nivå, og det er ingen tvil om at det legges klare forventinger til ledelse på alle nivå. Ta voksenledelse der det kreves! Vårt samfunn er full av utfordringer for våre etterkommere – vi må sammen jobbe for å sikre våre barn og unge et trygt, positivt og stimulerende læringsmiljø!
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettLillian Gran har i sin masteoppgave i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer, sett på sammenhengen mellom vurdering og dannelse av elevene. Poenget med å løfte fram dette er å utvide forståelse av at god vurderingspraksis angår mer enn faglig utvikling. Som Gran skriver, skal skolen som samfunnsoppdrager gi elevene en ballast i forhold til å kunne bli samfunnsmennesker og å passe inn i både et sosialt og et yrkesrelatert liv. Ved å vise til Broadfoot og Black (2007), mener Gran at vi i dag er en del av et "assessment societey", der elever konstant står overfor en vurdering fra våre medmennesker, noe skolen også må ta høyde for når de skal utvikle samfunnsborgere.
SvarSlett"Det å leve i et vurderingssamfunn vil si at man konstant blir veid i forhold til hvor mye man er verdt, hvilke rolle man har i vennegjengen, hvordan man er vel holdt i forhold til sine foreldre, klær, utseende og ikke minst jobb og utdanning når man blir eldre." (Gran, 2009).
Hvis vi kobler dette til fenomenet mobbing, som i mange tilfeller dreier seg om hvor mye et menneske er verdt i forhold til uskrevne standarder som elevene måler etter, vil elevene utvikle en klarere forståelse av hva hun/han kan, når eleven møter en rettferdig og forutsigbar vurderingskultur. Dette vil bidra til at elevene får gode holdninger, er empatiske og at de er retterferdige og gode mennesker, så må man også ta hensyn til det menneskelige aspektet, nemlig at noen elever kan føle vurdering av enkelte lærere som favoriserende.
Lillian Gran skriver videre: "Vurdering for læring ut fra et samfunnsoppdrager- syn bør ut fra dette argumentet legges til rette slik at elever føler en rettferdig vurdering, noe kriterier på kjennetegn kan se ut til å ha en innvirkning på."
Med dette innspillet ønsker jeg å løfte fram skolens vurderingskultur og -praksis som grunnlag for å redusere mobbingen. Dette er et "verktøy" som er gratis og skolens ledelse og lærere har ansvaret for skolens vurderingskultur, ut fra rammer som er gitt i lov og forskrift.